Epic RoadTrip

There and back again a roadtrip tale by cpt_k

Jaja.. så var tiden endelig inne for noe som undertegnede hadde sett frem til i langt over 1 år og ufattelig mange mandager(og tunge tunge tirsdager), endelig skal vår supermega awsome roadtrip realiseres!

For min del gikk flyturen fint og etter et par timer på flyplassen kom endelig glenn og kristin, det var et hjertelig gjensyn.

Så skulle vi hive oss i en taxi for å komme oss til hostellet som vi skulle bo på den første natten og etter litt kjøring på motorveien svingte vi av og inn i byen, og ganske riktig.. rett ved et slags skur sto det en gjeng som helt sikkert har vært på cops (ref afroamerikanere med baggy bukser og gigantiske t-skjorter.) Glenn og jeg så på hverandre og tenkte på nøyaktig det samme.

Natt 1 skulle by på problemer for da vi kom frem til hostellet ble vi møtt av en retard som sa elegant ”sorry det er fullt her”,  kristin forklarte at vi hadde reservasjon men det holdt ikke for vi stod ikke oppført på hans supermoderne a4-ark. Og han sa også at han ikke jobbet der, noe som viste seg å bare være tull for å få oss til å stikke. Men vi ga oss ikke og etter en intern ringerunde med flere hosteller så fikk vi beskjed om å gå over veien, og der kom det en fyr som lurte på hvor vi skulle og viste oss veien, og ganske riktig.. han spurte om ”spare change” som han skulle ha til mc donalds.

Etter litt om og men på hostell2 ble vi henvist til hostell3 og da møtte vi på vår ”spare change man” og han snakket ett eller annet om ”jack in the box”.. vi tenkte  på jack og cola, men dette viste seg å være noe helt annet..

Som dere ser er dette en fastfood kjede i usa.

På hostell 3 ordnet det seg og vi fikk tak over hodet med et lite minus.. kun 2 sengeplasser. Noe som førte til at glenn villig og snill som han er ofret seg og la seg på gulvet.

fml…

Dagen etter gikk vi litt rundt og gikk til det hostellet som vi skulle være på en stund, og håvard ankom rundt 2 tiden.  Glade og fornøyde gikk vi litt rundt i sf og følte oss om vi var midt i en by i spillserien GTA. Ganske morsomt!

Vi gikk så til docken og hadde planer om å besøke alcatraz, men det var evig fullbooket og det var 12 dager til neste ledige tur dit.. litt synd men så dro vi på hard rock cafe for en del pils.

Dagen etter skulle vi sykle over golden gate bridge, vi fikk da kjørt den berømte trikken opp bakkene som er med i mange filmer. Sykkelturen startet fint men så fikk glenn en punktering… men han ga seg ikke og syklet videre med oss på det punkterte dekket.

Ute på broa blåste det mye så vi snudde da vi var nesten helt over og syklet tilbake. Vi startet å bli sultne og jeg hadde sett meg ut et sted som heter ”joes crab shack”. Det skulle bli et herremåltid av de helt skjeldne.

Lets get crackin!

Så skulle ferden gå mot LA og vi skulle hente bilen og etter masse om og men så oppgraderte vi bestillingen til en chevrolet suburban.. det skulle vise seg å være et awsome valg! Gps ble kjøpt inn og turen startet. En stopp i santa barbara var lurt, det var en flott by som bød på et bra uteliv. Og ikke minst, battingcave!

Dette var helt sinnsykt kult.

På kvelden gikk vi bortover stranden og fant en brygge med en del resturanter.. til min store forskrekkelse så var dette en brygge som hadde en gigantisk parkeringsplass midt utpå, for amerikanere kjører faktisk ut dit og parkerer!

#nektmotågå

Så var det LA.. etter en omdirigering med gps pga trafikk så kjørte vi igjennom et sted som heter Inglewood. Glenn var helt i ekstase over dette.. noe jeg ikke skjønte noenting av(gjør det fortsatt ikke)

Her ble vi 2 netter og vi skulle kjøre inn i hollywood.. dette var en stor skuffelse og gaten med ”starwalken” var ikke annet enn et sted fullt av folk som skulle selge deg alt mulig og masse hjemløse som satt på gaten og tigget.. han ene var morsom og sa ”scary hobo needs change” og gjorde noen skremmebevegelser. Vi ble enige om å døpe om hollywood til HollyHood.

Den berømte beachen fra baywatch var veldig fin. Og til vår store overraskelse var det faktisk der innkastere som skulle selge deg et brev som gjorde at du fikk medical mariuana. Det var litt ulikt gode gamle norge kan du si..

the doc is in!

Så var det ett av høydepunktene til meg og glenn som sto for tur.. UFC live! Vi hadde noen awsome plasser rett ved ringside. Og litt ulikt norge, de solgte alt mulig av fastfood og alkoholholdige drikkevarer som man fint kunne ta med seg inn.

Alle fightene var kule og i pausene fikk jeg tatt bilder med noen av stjernene, midt under en kamp så jeg en av de gående og jeg spratt opp av stolen og løp bort som en ekte belieber(vi kommer tilbake til hvorfor jeg bruker ordet belieber om litt) og fikk tatt mitt bilde. Morro.

Etter at kampene var over så hang vi litt rundt gjerdet.. og ganske riktig.. Dana White presidenten i ufc stod der og tok bilde med alle! Han var veldig hyggelig og takket oss for at vi kom. Glenn hadde visst et samtaleevne klart med dana men alt han klarte å si var ”I LOVE YOU MAAN!”

Et bilde med han er noe vi hadde hatt lyst til å få. Og da det var i boks var vi begge 14 år igjen.. rett og slett ekte beliebers som jublet hemningsløst over å ha møtt sjefen over alle sjefer.

Da vi skulle gå ut om selveste Randy couture spankulerende, jeg klarte også denne gangen å få et bilde selv om han hadde det travelt. Fjortiss overload på meg.

Så da vi gikk ut møtte glenn om et par fra sons of anarcky.. han fikk sitt bilde og det  var klart for fjortiss overload på glenn..

I LOVE YOU MAAAAN!!!!

Som sagt ekte fjortiss, ikke la dere lure.. for jeg var minst like happy som glenn.

Dagen etter dro vi på universal studios, det var sinnsykt gøy! Det var en del folk og en del kø men jeg må si at alle attraksjonene vi gikk på virkelig leverte varene. Kan nevne terminator, mumien, simpsons the ride og transformers som noen av atraksjonene. Sistnevne tok fulstendig kaka og var absolutt verdt de 45 min vi stod i kø for å ta den.

Så var tiden kommet for vår ferd mot las vegas.. selve turen inn gikk fint og vi merket straks at gradestokken steg betraktlig.. over 40 grader i sola gitt. DING

Huset vi hadde leid var helt awsome og det var bra med litt space igjen etter en del netter på små moteller og hosteller. En skal ikke kimse av utendørs tv, swimmingpool, boblebad og en gigantisk grill og sitteplass til mange med utendørs kjøleskap!

Her skulle også et vennepar av kristin og glenn bo med oss, eric og emma. Det var veldig hyggelig.

Den første dagen ble vi bare ved huset før jeg, kristin og håvard dro for å hoppe tandemhopp mens glenn feiget ut på morningen.(dro dynen over seg og sa JEG VIL IKKE HOPPE! JEG SKAL ALDRI HOPPE!!) Selve tandemhoppet var helt sykt awsome, det skal lett gjøres igjen!

Så på kvelden bar det ut på kasinoer og vi bestemte oss for å satse 100$ hver på ruletten i 1 pot 1 gang, takket være kristin som hadde sett i krystallkula så dinga vi inn på rødt på rulletten!

Det ble masse gambling stort sett hver eneste kveld og vi hadde det veldig bra i vegas, dog på slutten ble vi enige om at vi hadde fått nok og det var veldig greit å sette seg i bilen igjen for å cruise på veiene.

På vei mot houston skulle vi innom hoover dam og grand canyon, dog det ble en liten ufrutsett hendelse med at bilen måtte ha ny motorolje så vi ankom ca 1 dag senere enn planlagt.

På veien dit kjørte vi innom route 66 for å se på fortiden, unnertegnede syntes det var veldig gøy å kjøre på route 66 å titte på alt det gamle, håvard og glenn derimot skjønte ikke helt greia og hadde rigga opp LAN i baksetet og gamet sc1 stort sett hele veien og i all tid inntil håvard dro.

Men nok om det, grand canyon.. det var helt sykt stort og veldig mektig.

Etter dette ble det litt kjøring fremover mot Amarillo i Texas hvor meg og glenns store utfordring lå. The big texan steak challenge. Kort fortalt går det ut på følgende: spis 2kg biff + tilbehør som består av 3 reker, en bakt potet, et rundtsykke og en salat på maks 1 time så får du måltidet gratis og er foreviget på en ekslusiv liste over de som har klart det.  Du kan si det ikke gikk vår vei denne gangen, undertegnede klarte å få i seg kun 1 kg av den ENORME biffen. Glenn klarte seg litt mer men som han så fint sa det så trodde han aldri aldri ALDRI han skulle få brekninger av å spise en saftig biff.. men det fikk han altså.. med andre ord så FAILET vi.. :/ men men, det var morro dog og biffen var en av de bedre jeg har smakt, glenn syntes også det. Og det skal sies at glenn også ønsket seg en “usa usa usa!” chant, det ønsket ble oppfyllt., selvsagt i Texas ( Super America som vi så fint døpte staten om til)

Vi ble også infomert om at vi var live på nettet og under spisingen så ble vi også fotografert flittig av tilfeldige gjester på resturanten.

faaail.. :/

Når dette var over bar det avsted mot houston og på veien kjørte vi en tur innom route 66, undertegnede syntes det var morro å kjøre på denne veien mens glenn syntes dette var like spennenende som jeg syntes inglewood er så han og håvard bestemte seg heller for å rigge opp pcene å ha LAN.

Nerds on roadtrip ftw

Så da vi ankom houston slappet vi av på kino før vi neste dag skulle begi oss ut på noe som de kaller for tubing, kort fortalt: flyte ned en elv på en badering i sola og konsumere masse drikke/pils.

Vi bestemte oss for å ta den lengste ruta på 6timer+ siden det var det alternativet som tillot konsumering av alkohol. Dette var veldig behagelig og veldig utmattende, da vi ankom land hadde vi brukt 7 timer. Resultatet av det var at vi etter en middag ikke orket annet enn å bare finne et sted å sove for natten. Dagen hadde så kommet for at Håvard skulle forlate oss, da hadde glenn i 3 dager klekket ut en masterplan for å ta hevn for håvards facerape, stjele passet. Så da vi ankom flyplassen for å ta “farvell” så kjørte bare kristin bilen litt lenger bort og vi gikk inn for å snikfilme håvard. Filmen kan du se her:

Da dette var utført og glenn hadde fått sin VictoryDance så dro vi avsted mot nasa spacecenter i houston. Vi bestemte oss for å dra på en togreise inn på deres område, det var det lett verdt! Vi fikk se masse spennende, et center der de satt å testet ut diverse ting i forbinnelse med en planlagt reise til mars i 2030,  en hangar hvor de simulerte hvordan det er å bo i verdensommet hvor de sammarbeider med flere nasjoner som russland m.m.

stor rakkett!

månestein

liten bit av en stein fra mars

Da dette var unnagjort satte vi av sted mot memphis for å se på graceland, bostedet til Elvis. Vi måtte kjøpe billetter på den ene siden av gaten men vi MÅTTE ta en buss opp til huset av en eller annen grunn.(only in america?) selv om avstanden opp dit maks må ha vært 250m.

Selve huset var state of the art i sin tid og selve området rundt var veldig stort.

Nydelige fargekombinasjoner kan man si på innredingen her altså..

Han hadde også 2 fly som han kjørte rundt i, det skal nevnes at beltespennene var laget av 24 karat gull så man kan trygt si at han ikke sparte på noe.

State of the art i sin tid dette også.

Vi bestemte oss for å droppe nashville og vi satte heller turen mot atlanta hvor vi skulle se på verdens største akvarium, dette inneholdt ikke mindre enn 4 hvalhaier.. verdens største “fisk” altså.

Akvariumet inneholdt alt mulig av fisker fra alle mulige deler av verden og det var virkelig noe for enhver smak her.

Stort og mektig!

Så kjørte vi avsted mot orlando og final destination miami, i orlandro dro vi innom et badeland og brukte hele dagen på å kjøre vannsklier, vi hadde det morro også her. I miami hadde vi div planer men alle disse planene ble fort skrotet grunnet hurricane isaac. Så vi fikk isteden se en tropisk storm, selv om vi på østkysten ikke var truffet så veldig så fikk vi alikevell se masse regn, lyn og torden. Og et par dager senere blåste det ganske heftig også her så det lå palmeblader m.m strødd overalt i gatene. Siste dag før jeg skulle dra så fikk vi finvær så vi koste oss på stranda før vi skulle hente moren og faren til kristin.

Epilog:

Dette har vært uten tvil en epic reise igjennom usa, hvor opplevelsene har kommet på løpende bånd kontinuerlig hver eneste dag. Her har vi en del statistikk:

Antall km kjørt: i overkant av 8500km

Antall hobos møtt: vel.. ganske mange..

Antall fartsbøter: 1 (ja det var jeg som dro på meg den)

Antall cops sett: mistet tellingen, vi har sett utrolig mange.

Hei alle sammen!

Nå er det lenge siden sist innlegg. Siden vi landet i San Francisco har det vært full fart hele tiden og vi har opplevd mye sammen med Kimmern og Håvard som kom og besøkte oss.Førstnevnte har vært så snill å ta på seg ansvaret for å legge ut blogg for bilturen vår tvers over USA så den kommer forhåpentligvis innen noen dager. Akkurat nå er vi i Miami sammen med mamma og pappa. De hadde noen fine dager i New York før de kom ned til oss og er strålende fornøyd med å få oppleve sommervær i stedet for norsk sommer som har vært så dårlig at mamma har begynt å referere til den som «Jævelskapen». Vi har vært på diverse utflukter de siste dagene og i morgen reiser vi alle fire på en ukes cruise i Karibien. Vi gleder oss!! Vi skal legge ut blogg og bilder så klart. Håper alt er bra med alle dere der hjemme, vi gleder oss masse til å se dere om drøye 2 uker 🙂

Ferden til og oppholdet i La Paz

I Cusco gikk vi ombord på bussen for den 12 timer lange ferden til La Paz i Bolivia. Vi var klar over at vi skulle bytte buss i Puno og kom søvndrukne ut av bussen kl 04.30 etter å ha hatt gode seter og fått noen timer på øyet. I ankomsthallen gikk Glenn litt rundt mens jeg tok soveposen rundt meg fordi det var kaldt og sovnet dermed hengende fremoverbøyd på en plasstol mens en fyr ropte ut navn på byener busselskapet hans kjørte til i raskt tempo. Hvis jeg ikke kunne skryte på meg å kunne sove hvor som helst tidligere så kan jeg iallefall det etter denne turen!! Når vi gikk på den nye bussen med mindre standard tenkte vi at det var det siste byttet. Det viste seg at denne bussen bare gikk over grensa til Bolivia hvor det var 2 timers stopp i byen Copacabana før vi tok plass på en buss av enda dårligere standard med fint lite plass til mennesker av nordisk størrelse. På bussen var det et kor av hosting, snufsing og snyting. Til tross for separate senger hadde jeg nå smittet Glenn som også kunne stemme i. Vår teori er at de store forskjellene i temperatur på dag(+20) og natt(-5) er oppskriften på forkjølelse og feber. Nå kan det da ikke være flere bytter, tenkte vi før bussen stoppet på en liten havn. Vi ble fraktet over Lake Titicaca i små båter mens bussen vår ble fraktet over på en slags flytebrygge med en bitteliten motor:

Dette ble det siste byttet og etter enda noen timer kom vi frem til La Paz. Det viste seg at turen totalt ikke tok 12, men litt i overkant av 20 timer! Slitne kom vi oss til hostellet vi hadde reservert, vi delte taxi med en amerikaner som trengte et sted å bo og håpet på et ledig rom. Fordi vi begge var syke kan de neste dagene oppsummeres med mye hosting, snyting, feber, soving og sløving på rommet foran TVen. Shoppingen vi gjorde bestod av nesespray, ibux, paracet og dopapir, samt takeaway mat som ble fortært i senga. Etter noen dager kom formen kommet seg endel selv om det ikke var mulig å gå ut av døra uten snytepapir. Den første dagen i bedre form tok vi oss en tur i nærområdet:

lokalbussen

Dagen etter hadde jeg satt opp en lowbar(hva vi minst måtte oppnå denne dagen) som var å spise frokost på hostellet, gå til frisøren og poste postkort. Vi presterte å våkne en time etter frokosten var ferdig så det ble en dårlig start. Derimot kom vi oss opp og til frisøren hvor jeg gjorde et mislykket forsøk på å forklare at jeg ville klippe tuppene og fjompenissen klipte av meg halvparten av håret mitt! Dette var grunnen til at frisørbesøket er blitt utsatt så lenge, men det var så slitt uansett og jeg fikk vekk alt det som har vært blondt så jeg får si meg fornøyd og trøste meg med at det vokser ut igjen.

Glenn fikk seg også både klipp og barbering som ble veldig bra og vi la av sted til postkontoret i hovedgata. Det vi ikke forventa var at hele hovedgata var sperret av for trafikk og folk spilte og var utkledd i alle mulige slags rare kostymer der de danset nedover gata! Fordi folk samlet seg for å se på toget mes de spiste hamburger, pølser, is og drakk brus følte vi oss som om vi var en del av en veldig eksotisk og fargerik 17.Mai!

spesielle kostymer. De hadde folk som kom og vannet dem, sikkert fordi det var levede planter som kunne visne i sola

mye folk

fuglemannen

gresshoppemannen og sønnen hans

Vi fant også noen av Glenn sine yndlingsdyr midt i oppstyret og en av dem hadde til og med et tørkle med fargene til Inka flagget rundt halsen.Annet enn at de skvatt litt av fyrverkeriet så så det ut til at de syntes det var helt OK med en bytur:

Vi har også mange videoer fra denne dagen, desverre er det ikke bra nok nett her til å legge det ut nå, men vi skal se om vi kan legge de til seinere. Ellers får de som er interesserte spørre oss når vi kommer hjem 🙂 Etter å ha sett på toget og spist lunch fikk vi postet kortene våre, to av tre er ikke verst!
Her i Bolivia det mange som går i tradisjonelle antrekk bestående av fargerike skjørt, jakker og bowlinghatt for damene. Alt som skal bæres pakkes inn i et fargerikt stort tørkle som de knyter rundt skuldrene. Det vi ser damene bruker det mest til er å bære barna sine, som først blir godt pakket inn i ullklær og pledd og til slutt i tørklet før de slenges opp ned i lufta og over på ryggen hvor de sitter fornøyd og følger med på alt som skjer. Barna her er helt nydelige også med skikkelige runde bollekinn, ganske mørk hud og nydelig mørkt krøllete hår:)

Sånn bæres barna. Ganske sjarmerende 🙂

I Bolivia var tanken å reise fra La Paz til en liten by lenger nord vi kunne bruke som utgangspunkt til en tur inn i Amazonasjungelen. Det viste seg imidlertid at det var dyrt og transporten dit var enten en buss i 22 timer(garantert lenger i virkeligheten når vår forrige tur var 8 timer lenger enn vi ble fortalt!) på en av Bolivias farligste veistrekninger eller 1 times tur i småfly. Sistnevnte kunne vært et alternativ, men jeg kvier meg for å gå opp i småfly etter jeg ble så dårlig på scenic flight i Botswana så da ble ikke det noe av. Vi bestemte oss for å spare pengene, bli i La Paz til flyet vårt gikk til USA og heller ta en lenger tur til Amazonas senere en gang.

Etter 10 måneder og en uke hvor vi stort sett har vært sammen 24 døgnet har vi nå gått tom for samtaleemner og måltidene går stort sett stille og kjedelig for seg. Det skal bli en velkommen forandring med to nye fjes i reisefølget i USA. Vi er også forferdelig lei av maten her nede i Sør Amerika. I Brasil og Argentina kunne man finne et større utvalg av mat, mens i Peru og Bolivia og Peru går det mye i fastfood. Det virker som om folk her nede ELSKER pommes frittes, hamburger, pølser og fritert kylling. Det er også uendelig med gateboder sånn som i Asia som selger diverse kjøttretter/gryter. Glenn stakkar må gå på lengre turer for å finne et sted som har mat til meg også. Jeg vet at det delvis er min egen feil fordi jeg ikke spiser kjøtt, men selv om jeg hadde spist kjøtt er ikke fastfood noe jeg vil spise noe særlig av om jeg ikke må. Nå er jeg så lei av suppe og pizza at i dag fikk jeg kvalmefornemmelser ved synet av lunch og orket ikke spise mye. Snakk om luksusproblemer, men sånn er det når man er bortskjemte nordmenn! Derfor gleder jeg meg til å komme til USA som jeg liker å tro at har mer utvalg på maten, iallefall i de større byene. Og i verste fall kan jeg handler frukt og grønt på butikken igjen, jippi!!

Den siste uka har vært nesten uforsvarlig sløv. Dagene har bestått av å se på TV(vi får inn noen amerikanske kanaler), lese, facebook, dusjer(som er det eneste man kan gjøre for å få varmen) og turer ut for å spise. En av dagene var vi så sløve at vi ikke gadd å spise mer enn lunch i løpet av dagen, maten er uansett gørr kjedelig synes vi. Fordi det er såpass kaldt om natten og det stort sett er kaldt inne hele tiden må vi holde oss under 2 tjukke ullpledd i senga i ullundertøy. Vi sover forsåvidt i det i samme sexy antrekket. Vi har klart å slepe oss ut på noen turer i byen og fikk tatt noen bilder:

En trillebår med nøtter til salgs

Tørkede lamaer og mange andre ingredienser ble solgt på heksemarkedet. Her fikk du tak i alt du trengte til trylledrikker av alle slag.

tørket lamababy

Kakesalg utenfor tannlegekontoret, Litt merkelig plassering kanskje?

imponerende ledningsnett utenfor vinduet vårt

Sikringsbokser ute i friluft, hva skjer om det regner sidelengs?

Theater

Hadde vi hatt mer tid kunne vi sikkert ha fått sååå mye mer ut av oppholdet i Bolivia, men denne gangen ble avstandene for store til at det ble verdt det for oss. Det kan også ha noe med at vi har kjørt uendelige timer med buss i løpet av dette året og vi har flyttet på oss veldig mye. Vi er veldig glad for at den siste lange bussturen er over og gleder oss veldig til å reise til USA i morgen for å møte Håvard og Kimmern! Friheten av å ha bil og gjøre akkurat som vi vil er absolutt noe vi har savnet etter at vi forlot hjemmet vårt på 4 hjul i Australia. Vi gleder oss til å nyte de siste seks ukene av turen sammen med venner og familie før vi snur snuta mot fedrelandet.